Sverre Løchen født 12. november 1947 har hele sitt liv hatt bil og motorsport som hans store interesse. Sverre vokste opp i det sentrale Sandvika i Bærum og var allerede i ung alder en flittig og engasjert tilskuer på alle grus og is baneløpene som ble holdt på 1960-tallet både her hjemme og i utlandet. Etter en periode med diverse cross sykler kjøpte han en spesialbygd Formel bil. Denne bilen hadde blitt brukt til å kjøre race i Formel Libre klassen og hadde VW boble forstilling, girkasse og bak aksler samt en Lancia FlaMinia V6 motor med ca. 130 hk. 

Men det var en liten bil fra England som virkelig utgjorde hans store fasinasjon og bil interesse........

Som kjent slo Minien umiddelbart an i Norge etter lanseringen i 1959. Denne lille rare bilen hadde sin utpregede sjarm og fant fort veien inn i Sverres hjerte. Spesielt falt han for Cooper S versjonen som tidlig på 1960-tallet var den heftigste bilen på veien og som stadig vant på racebanene. Som han forteller i avisintervju: - "det var jo noe spesielt med den bilen som gikk fortest". Hans interesse for selv å kjøre bilrace medførte at han i 1968 kjøpte en Cooper 998cc. Denne ble imidlertid snart solgt igjen for å finansiere et nytt kjøp - en original Cooper S. Med denne 1964 modell Cooper S vant han hans første start i Larvik i 1969.

Karrieren

Sverres karriere innen bilyrket startet på midten av 1960-tallet da han i en alder av 18 år begynte på mekanikerlinjen ved yrkesskolen. Etter å ha gjennomført utdannelsen begynte han deretter å jobbe på et bilverksted. Men ambisjonene ville det annerledes og etter 2 år bød anledningen seg til å starte eget verksted på Torshov i Oslo. Sammen med to kamerater startet han Speed-Car Motor A.S. et spesialverksted for British Leyland Motor Corporation (BLMC) biler og trimming av motorer. 

Sverre var den eneste av kameratene som var utlært bilmekaniker med fagbrev, noe som var påkrevd for å kunne starte et godkjent/sertifisert bilverksted, og han drev verkstedet både som teknisk- og daglig leder og som mekanikker. Speed-Car Motor A.S. hadde et godt rykte på seg og det ble for Sverres del mange sene kvelder med motortrimming bla. for andre av datidens kjente Mini racekjørere. Det ble også mye jobbing med ombygging av Mini til løpsbiler. På denne tiden besøkte Sverre BLMC fabrikkens trimmingsavdeling "Spesial Tuning" hvorav daværende leder Basil Wales har han blitt godt kjent med. Han handlet med Downton Engineering Works Ltd. i England og fikk etterhvert sponsing til racing fra British Leyland Norge. Sverre besøkte også Richard Longman flere ganger i England og ble hans forhandler i Norge. Longman var både racefører og ingeniør ved trimmingsfirmaet Downton Engineering og startet i 1971 sammen med George Toth (Downtons nummer 1 topplokk ingeniør), og Steve Harris trimmingsfirmaet Richard Longman & Company Limited. Etter flere år hvor Speed-Car Motor A.S. var inne i en god økonomisk vekst ønsket de to andre medeierne å selge seg ut av firmaet. Grunnet at Sverre ikke hadde tilstrekkelige økonomiske midler til å kjøpe ut sine kamerater ble firmaet derfor avviklet i 1976.

Senere traff Sverre grunnleggeren av det velrenommerte trimmingsfirmaet Arden Engineering Jim Whitehouse. Whitehouse utviklet 8-port topplokket til A serie motoren og hans racing team Equipe Arden vant BTCC i 1969 med Alec Poole som fører. Motoren i bilen Poole kjørte var en 970cc borret til 999cc 8-port motor forsynt av TJ injection systemet og utviklet 115 Hk ved 9500 rpm. Sverre og Jim diskuterte alt fra Norge til motortrimming og hadde et vennskap inntil Whitehouse døde i 2008, 89 år gammel. 

En annen person Sverre med tidene har stiftet vennskap og relasjoner med er trimmingsguruen David Vizard. Vizard har drevet med trimming av mange typer motorer til forskjellige biler i en mannsalder og blir ansett for å være en av de store personlighetene innenfor trimmingskunstens verden. Sverre har med årene også blitt godt kjent med nøkkelpersoner i trimmingsfirmaet KAD (Kent Auto Developments Ltd) som blant annet har utviklet 16 ventil topplokket tilpasset for Minien, samt med nøkkelpersoner hos engelske forhandlere og trimmingsfirma som bla. International Spares, Midland Minicentre, Swiftune Engineering Ltd., Janspeed, Mini machine, BJ Autobits og MED mfl.

Etter at Speed-Car Motor A.S. ble avviklet begynte Sverre å jobbe en periode som instruktør ved teknisk avdeling for bilimportør. Men grunnet at han ikke fant denne jobben særlig tilfredsstillende tok han videreutdanning på bilteknisk lederskole ved statens teknologiske institutt samt maskinteknisk utdanning ved høyskole. Etter å ha fullført disse utdanningene startet han som lektor ved billinje videregående skole og senere på maskinteknisk høyskole før han i 1983 sammen med hans kone grunnla Norsk Mini Klubb (NMK) og i tillegg ble leverandør av deler og tjenester. Han har etter 1983 bla. bygd, trimmet og overhalt en lang rekke motorer for klubbmedlemmer og norske Mini eiere. Tegningen nedenfor er hentet fra klubbavisen til NMK.

5 tiår med racing

I hans virke ved Speed-Car Motor A.S. ble fokuset lagt på kundenes biler og motorer, men dette hindret ikke Sverre i å jobbe med hans egen løpsbil på siden. Grunnet få resurser og sponsorer var han ikke i stand til å utvikle bilen på høyde med datidens fabrikkssponsede toppkjørere, men tiltross for dette gjorde han flere gode race og resultater blant annet med en sterk 2 plass da han i 1970 kjørte isløp i Bjørkelangen-Racet. Samme året vant han hans klasse på Hovland Motorbane.  

Derimot fikk han et større gjennombrudd da han på begynnelsen av 1970-tallet tok i bruk et splitt-weber system, utviklet og levert av Richard Longman og tilpasset av Sverre til en Cooper S 1150cc kortslagsmotor. Med denne motoren fikk han nærmest en ”flying start” da han gikk over fra is og grusracing til asfaltracing i gr.2. Motoren utviklet 126 Hk og Sverre var den første i Norge til å bruke splitt-weber systemet som hadde noen enorme innsugstrakter og som viste seg å være både effektivt og konkurransedyktig. Richard Longman vant som kjent BTCC både i 1978 og 79 med hans race Mini Clubman.

I 1974 var turen kommet til det velkjente Kanon Loppet i Sverige hvor datidens verdenselite stilte til start i forskjellige klasser. Sverre stilte i gr.2 og kjørte seg inn som beste fører med Mini til en 5 plass. Dette fremstår som en meget sterk plassering spesielt når vi tar med i betraktningen at han stilte til start i tredje siste startposisjon av de 40 deltakende bilene og at han så vidt hadde fått kjørt inn motoren under treningsrundene før løpet. I denne perioden hadde han som den eneste racefører i Skandinavia også fått en bank som sponsor, og kjørte med slagordet til Bergens kreditbank: "Ikke størst, men effektiv" på bilen, noe som basert på Miniens attributter og historie må sies å innebære visse sannheter.

Mot midten av 70-tallet var Sverre en av de siste norske fører som stilte til start med Mini i racing både her hjemme og i utlandet, og han er den eneste av de ”gamle” førerne i Norge som fortsatte å kjøre race med Mini etter 1960 og 1970-tallet. Meget spesielt har han kjørt racing med den samme bilen i 5 tiår, noe som fremstår som ganske unikt i dette landet. Resultatmessig har han fått pallplass i alle løpene han har deltatt i og gjennomført etter 1980-tallet og da uansett hvilken klasser eller biler han har stilt opp mot.

Tiltross for Sverres sterke resultater på 1970-tallet var nok hans gullperiode på slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet. Da kjørte han blant annet i Svensk mesterskap for historisk klasse inntil 1965 (1300cc), hvor han vant mesterskapene i denne klassen samt fikk klasseseier og pallplass totalt i alle enkeltløpene. Løpene ble kjørt på banene Kinnekulle Ring, Mantorp Park, Ring Knutstorp og Anterstorp og Sverre konkurrerte i realiteten bare med to meget raske 2000cc Lotus Cortinaer. Etter start i 1989 med seier i løpene ble det protestert på Sverres løpsbil. Disse protestene omhandlet bruken av 8-port motor, noe som medførte at Sverre bygget opp en ny motor og da han stilte til start igjen i 1990 med den nye 5 porter motoren med SU forgassere gikk bilen til manges overraskelse like fort. Han klarte sågar å forbedre rundetidene med 3 sekunder.

Sverre var ikke bare i Sverige å kjørte race, men deltok også på mange løp her hjemme. Blant annet stilte han i 1989 til start i Bjørkelangen bakkeløp, som var første gang en historisk saloon deltok på bakkeløp i Norge, og i bakkeløp i Askim (Vammaløpet 1989). Sverre stilte også til start i Vammaløpet i 1995, 1996 og 1997. I 1997 stilte han også til start i bakkeløp på Lillehammer, Notodden og ved Onsøy golfbane og fikk pallplass i alle disse løpene. 

Juni 1991 ble det første historiske racet i Norge holdt på Rudskogen. Rudskogen motorsenter var da bare 1 år gammel og Sverre som reiste mye til utlandet for å stille i historiske klasser håpet nå at historisk racing også hadde kommet til Norge for å bli. Han stilte derfor med forhåpninger om dette og fikk 1 plass totalt i racet. Men tiltross for Sverres forhåpninger skulle det gå 9 år før historisk virkelig ble satt på dagsordenen i Norge. Da tok noen ihuga entusiaster med bakgrunn i Norsk Sportsvogn Klubb initiativet og etablerte en komité som satte seg som mål å arbeide for etablering av et best mulig fundament for historisk racing i Norge. I år 2003 var alt blitt lagt tilrette og historisk racing klasse en realitet. 

Av Sverres andre race i Norge på 1990-tallet kan det blant annet nevnes at han i 1992 stilte i norgesmesterskapet inntil 1600cc Nasjonal klasse på Rudskogen og da med noen 20 års gamle Firestone racing dekk. Disse dekkene er forøvrig de samme han brukte til banerace på 1970-tallet. I dette racet gjorde han meget respektable rundetider og han fikk en fin 2 plass. Samme året var det tilbake til Rudskogen for å stille i historisk klasse med Lotus Super Seven biler som konkurrenter. Denne gangen ble det en sterk 3 plass. I august 1993 satte han gode rundetider på Rudskogen da han stilte til start i norgesmesterskapet inntil 1600cc Nasjonal klasse. I dette løpet fikk han en sterk 2 plass og satte beste rundetid med 67.61 sekunder og km/h på 101,22. Videre stilte Sverre i norgesmesterskapet inntil 1600cc nasjonal klasse på Vålerbanen i 1993 og i 1995 hvor han fikk 2 plass i begge disse løpene samt på Rudskogen i 1996 igjen med fin 2 plass.

I 1993 stilte han også  i KNA Viking Rally med hans 1965 gatebil og han vant dette løpet i sin klasse, samt fikk totalseier i løpet som ble holdt på en gokartbane i forbindelse med rallyet.

Mot slutten av 1990-tallet fant Sverre ut at han skulle legge opp racingkarrieren for godt. Han hadde da vært blant de svært få Norske førerne som har kjørt internasjonale race på 1980 og 1990-tallet og var den eneste fører som hadde stilt i historisk klasse. Men i 2001 begynte det å klø i høyre foten igjen, så da han ble invitert til å delta på et bakkeløp i Arendal var dette en perfekt unnskyldning til å "lufte" løpsbilen igjen. Under dette bakkeløpet gjorde han en fin figur og tilskuerne uttrykte stor forbauselse over akselerasjonen til denne lille bilen. Uheldigvis måtte han i hans andre race på banen bryte grunnet at bremsene låste seg, noe som var spesielt uheldig med tanke på at racetiden hans så ut til å bli svært respektabelt. Samme året ble det også arrangert race på Geiteryggen flyplass helgen den 25/26 august med blant annet gjeste opptreden av formel 1 biler. Denne flyplassen ligger på Sørlandet mellom Skien og Porsgrunn og det var i utgangspunktet ment at flyplassen skulle bli brukt permanent som racebane etterpå. Dette var første gang det ble arrangert race på denne banen og Sverre stilte som gjest til start i nasjonal racing klasse. Han lå godt plassert under lørdagens race etter å ha kjørt seg opp fra niende startposisjon opp til en andreplass i klassen han konkurrerte i da han dessverre måtte bryte løpet grunnet at den ene bensinpumpen ikke ville samarbeide lenger. Dette medførte at på søndagens race kjørte han bare med en fungerende pumpe og hadde siste startposisjon. Men tiltross for problemer med bensinpumpen kjørte han seg opp gjennom feltet og fikk etter omstendighetene en fin plassering. Uheldigvis har planene om en permanent bane på Geiteryggen ikke blitt noe av. Dette tiltross for den enorme interessen og oppmøte blant tilskuere denne helgen. Man kan bare tenke seg hvordan racing kunne ha utviklet seg på en bane med en slik publikumsoppslutning.

Etter 2001 ble fokuset til Sverre igjen rettet mot historisk racing. Etter påtrykk fra mange innen racingmiljøet i Norge stilte han i 2005 sesongens historiske Norges cup og vant da alle løpene han stilte opp i (han stilte bare i 4 av sesongens 10 løp). Han vant dermed hans volumklasse og fikk som beste fører av Mini en sterk 7 plass totalt av de 26 deltakende i mesterskapet. Tiltross for handikap vedrørende dekk og liten motorstørrelse ga Sverre de store GT bilene hard konkurranse med tett racing og flere forbikjøringer. Dette fremsår som noe spesielt når vi tar med i betraktningen at disse råtassbilene hadde et mye større dekksutvalg med tilnærmet sliksdekk samt alt fra 200 til 400 Hk. 

I 2006 sesongens historiske Norges cup mesterskap vant Sverre seks av de totalt åtte løpene i hans klasse og lå lenge å luktet på mesterskapstittelen da han etter fire gjennomførte løp kun lå ett poeng bak lederen i mesterskapet. Men grunnet problemer med oljelekkasje fra oljekjøleren under løpshelgenen på Rudskogen den 26-27 august ble det til slutt ny klasseseier og en fin tredjeplass totalt av de 27 deltakende i mesterskapet. Denne sesongen viste seg også å bli sesongen der det ble satset knallhardt blant førerne. Sesongen var i så måte fullspekket med god og tett racing og hadde mye dramatikk å by på for publikum. Til glede for tilskuerne ble det til tider satset litt for offensivt noe som medførte utkjøringer, rulling og flere raceincidents under de ulike løpene. Av dette kan man trykt konkludere med at historisk på ingen måter er en oppvisningsklasse, men i aller høyeste grad en klasse hvor deltakerne med deres historiske biler kjører full race slik det ble gjort på 1960 og 1970-tallet. Den sterke knivingen blant førerne har også medført at aviser og andre medier derav også tv-medier har fått øynene opp for denne interessante klassen.

Etter å ha stilt til start i 2006 sesongens Norges cup måtte Sverre ta en pause fra racing. Planen var å fortsette i 2011 sesongen, men ulike forhold gjorde dette ikke mulig. Derimot har det for alvor begynt å klø i Sverres høyrefot etter at han i august 2014 kjørte løpsbilen til veteranbiltreff på Berg på Sørlandet. Man skal ikke se bort fra at denne plagsomme kløingen innebærer en aldri så liten "lufting" av løpsbilen på racebanen i tiden som kommer......